Hovudsida
Sjølvbiografi Skriv ut
Artikkeloversikt
Sjølvbiografi
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6

rlLøland skreiv ”livssoga” si i løpet av 12-13 dagar i desember 1896. Han startar med orda:

” Naar eg her skal til aa skrive upp eit og anna um meg sjølv, saa maa ein stødt hugsa paa, at dette er hastverksarbeid”.

I blada midt på 1890-talet var det vanleg å ”portrettera” kjende menn. Slik var det både i Den 17 Mai og i ungdomsblada Unge Skuld og Breidablik. Dette var minibiografier med portrett, eit foto, som blikkfang. I ei annonse i ungdomsbladet ”Unge Skud” i 1896, vert det reklamert med at dei skal koma med portrett av mellom andre Rasmus Løland. Men denne skrytesjangeren fekk Rasmus Løland til å tenkja ein del. Og ut på nyåret skreiv han ein dag:

Tenkte paa kols eg sko skriva levnetsbeskrivelse; fek vont i haave av dæ.”

Dette plaga han. For dersom han skulle portretterast i avisene, skulle det som sto der, vera sant og ærleg, og dessutan skulle det vera rett.” (Frå ”Rasmus Løland, Barnebokpioneren fra Ryfylke” av Ernst B Drange)

Om sjølvbiografien skriv Drange: ”Det vart eit ærleg og usnobbet dokument. I høve til dei siste litterære trendane inneheldt sjølvbiografien både naturalisme og sjelegransking. Forfattaren skriv usminka om fysisk sjukdom og tungsinn og like tydeleg om angst, maniar og djuptgåande vrangførestellingar og tvangstankar.”


Sitata nedanfor er henta frå Rasmus Løland sine eigne handskrivne notat, som i dag er å finna på Nasjonalbiblioteket.


rls 1
Naar eg her skal til aa skrive upp eit og anna um meg sjølv, saa maa ein stødt hugsa paa, at dette er hastverksarbeid. Eg skriv det ned som det fell seg, utan kladd og utan vøling paa stilen. Livet mit er fatigt paa ytre ”hendingar”. Det vert altso ikkje mykje av det slaget.
Eg er fødd paa garden Løland i Sand i 1861. (Eg ser av ”Breidablik” at eg skal vera fødd den 24de mai; um dette er rett veit eg ikkje. Foreldri mine lagde ikkje merkje til slike smaating, og eg hev aldri fenge meg til aa gaa inn til presten og spyrja.)

s 3
Eg veit ikkje av nokon stad, der det er so underleg stilt og longt.




rls 3
Midt i tunet stend den gamle budi som er nemd i ”Breidablik”. Utvendes er ho heilt ”modernisert” – paa den daarlege vis det er. Innvendes er heile veggjerne yvermaala med rosor og bilæte. Maalingi er berre hundrad aar gamal; men huset sjølv er mykje eldre. Ingen veit, naar det er bygt.

s 5
Det er i det heile all naturi ikring som hev vore mine beste vener og kameratar baade daa eg voks upp og sidan. Difor tykkjer eg, at eg altid vert framand for den som ikkje kjenner denne naturi.



s 6
Ætti høyrde til dei ”beste”, som det nemndest daa, og slike ætter heldt seigare en andre fast paa odelsjorderne sine.

s 6 - 7
Men elles var det slettikkje boklege kunskaper som sermerkte ætti. Det mest sermerkte ved mange av dei var ein sterk hug til aa samla eigendom og vera ”bausafolk”. Bestefar min (Lars heitte han) og endaa meir bror hans som budde paa Bjerga lenger inne i fjorden, var ”kaksar” i bygdi, og hadde grave saman mange pengar. Men ”kaksar” paa desse kanter er ikkje det same som paa Austlandet. Det er berre dei fyrste millom likemenn.

s 7
Det er elles aa nemna at folket innetter Hylsstrandi hev havt ord for aa vera litt stive og umedgjerlege. Nokoslags ”vekkjelse” hev aldri fenge rett tak der; berre einkvar mannen hev vorte ”med bønefolki”, medan vekkjingsriderne kan ha gjenge hardt kringum i grannekrinsarne. Hylsfjorden hev difor eit stygt ord paa seg hjaa alle lækpreikarar. Krangel og juristeri hev der vore ein heil del av. Dette trur eg kjem seg noko av, at folket frametter tiderne hev vore meir sjølvberga en mange andre stader; den eine vilde daa ikkje fira for hin.


 

En glemt dikter

Hver generasjon skaper sine diktere. Men de forbruker dem også. De færreste av en generasjons diktere overlever sin samtid , men går tilgrunne med den. Minnet om dem blir bevart gjennom litteraturhistorien, og det er som dikterisk liv nokså kummerlig. Men det hender at en enkelt dikter kan reise seg igjen, og at hans diktning blir levende på ny mellom menneskene.......

Les meir

Eit storverk

Det spirer og gror rundt Rasmus Løland-markeringa. Ernst Berge Drange har skrive mursteinen som er på meir enn 630 sider. Drange har magistergrad i etnologi, men er mest kjend som ein av dei verkeleg tunge bygdebokfofattarane i landet. Med denne Løland-biografien har han laga eit storverk.

Løland var ein ivrig dagbokskrivar frå han fylte 12 år, og dei fleste dagboknotata hans er intakte. Desse har Ernst B Drange  hatt tilgang til, og dei er nok i stor grad med på å fargeleggja personen ....

Les meir

Klokkeklang

Eg sit aaleine paa det vesle romet mit inne i byen. Det er haustdag, fin og blank og still som det berre kan vera um hausten. Sol inn gjenom rutorne, sol i det gulgraae lauvet paa eit tre utanfor. Dette ljoset og stilla vert meg altfor sterkt. Det kjem med som mange hugsviv. Eg gløymer det eg skulde skriva paa og sit med eit og tenkjer paa, at no er det haust vest i alle fjordarne og. No stend skogen gul i haustsol uppetter alle liar og fjell; bjørki drys gult lauv utyver alle strenderne, og lauv flyt paa .....

Les meir

Ny biografi

I Løland si eiga ånd. Ernst Berge Drange (1954) har skrive ny biografi om Rasmus Løland. Biografien som kom ut våren 2007 er eit solid historisk verk. Boka er basert på eit stort kjeldemateriale, deriblant tusenvis av handskrivne dagbokblad. Biografien er eit levande møte med Løland, både som person og forfattar. Sjølv kallar Drange det ei ”nær Løland- oppleving” og historia om eit liv.

Les meir

Klassikarar i ny drakt

Det Norske Samlaget kom i fjor med nyutgjevingar av tre av Løland sine barnebøker: ”Gutar” vart lansert i mai, medan både ”Kvitebjørnen” og  ”Kvar vart det av jula?”  kom ut hausten 2007.
- Det er viktig at språket er tilgjengeleg for born samstundes som ein beheld innhaldet, seier Ragnfrid Trohaug, redaktør for barne- og ungdomsavdelinga i Samlaget. Ho er klar over at somme vil reagere på at ein ....

Les meir

 

 

 

 

 

 

 


Det gilde og det skumle

Er du redd for at andre skal kome over noko du har skrive? Kanskje lese det høgt og gjere narr av deg? Då er du ikkje åleine. Men dei som skriv gode bøker, har skrive hundrevis av små lappar som dei kanskje kan bruke ein gong, kan hende kastar dei flesteparten. Desse lappane er viktige.

Olav Duun gjorde dette frå barndomen av, og likeins Rasmus Løland, som vi feirar særskilt i år. I slekta hans vert det fortalt at han skreiv små lappar med skildringar som han gøymde på rare plassar, i veggsprekkar eller inne i steingardar.....

Les meir

Sjølvbiografi

Løland skreiv ”livssoga” si i løpet av 12-13 dagar i desember 1896. Han startar med orda: ” Naar eg her skal til aa skrive upp eit og anna um meg sjølv, saa maa ein stødt hugsa paa, at dette er hastverksarbeid”.
I blada midt på 1890-talet var det vanleg å ”portrettera” kjende menn. Slik var det både i Den 17 Mai og i ungdomsblada Unge Skuld og Breidablik. Dette var minibiografier med portrett, eit foto, som blikkfang. I ei annonse i ungdomsbladet ”Unge Skud” i 1896, vert det reklamert .....

Les meir

Biografi

På Løland i Hylsfjorden - lengst inne i eit av dei vestlandske fjordsystema - dreiv dei på 1880-talet med sjølvstudium i engelsk, tysk og fransk, og diskuterte politikk, litteratur og anna åndsliv i stovene. Det var forresten ikkje berre på Løland, men i heile det ressursrike miljøet av rike bønder i fjorden, så vel som blant dei meir velståande ute på strandstaden Sand. Dei las og diskuterte Brandes, Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie - og Aasmund Olavson Vinje .....


Les meir