|
|
Det gilde og det skumle Er du redd for at andre skal kome over noko du har skrive? Kanskje lese det høgt og gjere narr av deg? Då er du ikkje åleine. Men dei som skriv gode bøker, har skrive hundrevis av små lappar som dei kanskje kan bruke ein gong, kan hende kastar dei flesteparten. Desse lappane er viktige.
Olav Duun gjorde dette frå barndomen av, og likeins Rasmus Løland, som vi feirar særskilt i år. I slekta hans vert det fortalt at han skreiv små lappar med skildringar som han gøymde på rare plassar, i veggsprekkar eller inne i steingardar..... Les meir
|
Sjølvbiografi Løland skreiv ”livssoga” si i løpet av 12-13 dagar i desember 1896. Han startar med orda: ” Naar eg her skal til aa skrive upp eit og anna um meg sjølv, saa maa ein stødt hugsa paa, at dette er hastverksarbeid”. I blada midt på 1890-talet var det vanleg å ”portrettera” kjende menn. Slik var det både i Den 17 Mai og i ungdomsblada Unge Skuld og Breidablik. Dette var minibiografier med portrett, eit foto, som blikkfang. I ei annonse i ungdomsbladet ”Unge Skud” i 1896, vert det reklamert ..... Les meir
|
Biografi På Løland i Hylsfjorden - lengst inne i eit av dei vestlandske fjordsystema - dreiv dei på 1880-talet med sjølvstudium i engelsk, tysk og fransk, og diskuterte politikk, litteratur og anna åndsliv i stovene. Det var forresten ikkje berre på Løland, men i heile det ressursrike miljøet av rike bønder i fjorden, så vel som blant dei meir velståande ute på strandstaden Sand. Dei las og diskuterte Brandes, Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie - og Aasmund Olavson Vinje .....
Les meir
|